Gain, fader og rutning: tre ord på miksebordet forklart enkelt

Når jeg underviser i oppsett av miksebord, er det sjelden knappene som er problemet. Det er ordene. Gain, trim, fader, send, bus og rutning brukes om hverandre, og i et digitalt bord kan to av dem ligge side om side i samme kanalstrimmel uten at det er åpenbart hva som skiller dem.

Poenget med denne teksten er å ta tre av begrepene og forklare dem slik at du kan bruke dem riktig neste gang du står foran et bord før en sending. Jeg holder meg til det som gjelder panel og bedriftsarrangementer med flere mikrofoner, ikke til konsertlyd.

Alle tre begrepene handler om samme ting: hvor i signalets vei du gjør en endring, og hvem som merker den. En justering helt i starten påvirker alt som kommer etterpå, mens en justering helt på slutten bare påvirker det du hører eller sender ut akkurat der.

Gain, eller inngangsforsterkning, styrer hvor mye signalet fra mikrofonen forsterkes når det kommer inn i forforsterkeren. Tenk på det som å stille inn mikrofonen til bordet, ikke som å gjøre noen høyere i salen. En mikrofon gir et svært svakt signal, og det må løftes til et nivå bordet kan jobbe med.

Er gainen for lav, får du et svakt signal og må dra opp alt senere, og da følger støyen med opp. Er den for høy, blir signalet forvrengt allerede i inngangen, og det kan ingen fader eller etterarbeid rette opp.

Derfor stiller du gain først, mens deltakeren snakker i normal stemme, og du ser på nivåmåleren på kanalen. Målet er et jevnt og trygt nivå med god luft opp til toppen, ikke at måleren ligger helt oppe.

• Be deltakeren snakke slik de vil snakke under sendingen
• Stille gain før du rører fadere eller EQ
• La det være luft opp til toppen av måleren

Faderen er den glidebryteren du skyver opp og ned. Den bestemmer hvor mye av kanalen som slippes videre til miksen, og dermed hvordan kanalene står i forhold til hverandre. Faderen sier ingenting om hvor godt signalet kom inn. Det er gainens jobb.

Et vanlig nybegynnerfeil er å bruke faderen til å rette opp en dårlig gain. Resultatet er en fader som står nesten helt nede for en kraftig stemme, eller helt oppe for en svak, og du har ingen reserve igjen i begge retninger.

En grei tommelfingerregel er å sette faderne nær et felles utgangspunkt når gainen er riktig stilt, og så justere litt opp eller ned for å balansere stemmene. Står alle fadere langt fra hverandre, er det et tegn på at gainen bør tas på nytt.

Rutning betyr hvilken vei signalet tar gjennom bordet og ut igjen. Du bestemmer hvilke kanaler som går til hovedmiksen, hvilke som går til en egen miks i hodetelefonene, og hvilke som sendes til opptaksutgangen. Det er her digitale bord skiller seg mest fra analoge: alt kan i prinsippet sendes hvor som helst, og derfor blir det lett rot.

Et eksempel fra et panel: fire mikrofoner går til hovedmiksen som sendes til videomikseren, men du vil også ha en egen utgang til opptak på separate spor, og en til hodetelefonene dine. Det er tre ulike rutinger av de samme fire kanalene.

Før en sending går jeg alltid gjennom rutingen fra inngang til utgang, én kanal om gangen. Det tar noen minutter og avslører feil som ellers først oppdages når noen på den andre siden spør hvorfor lyden mangler.

• Sjekk hvor hver kanal går: hovedmiks, opptak, hodetelefoner
• Rutingen avgjør hva som ender i opptaket, ikke faderen
• Skriv ned rutingen så operatøren kan lese den

Rekkefølgen er alltid den samme. Først gain, slik at signalet kommer inn riktig. Deretter fader, slik at kanalene står godt i forhold til hverandre. Til slutt rutning, slik at miksen havner der den skal. Hopper du over et ledd eller tar dem i feil rekkefølge, ender du lett med å kompensere et sted der problemet ikke ligger.

Et eksempel er et panel der en deltaker høres svakt ut. Det er fristende å skyve opp faderen, men sjekk først om gainen er satt riktig, og om kanalen faktisk er rutet dit du tror. Svært ofte ligger svaret i det første eller siste leddet.

Når du tenker på signalets vei som en kjede, blir feilsøking enklere. Du følger signalet fra mikrofonen og inn, og stopper der det slutter å oppføre seg som forventet.

Du lærer dette best ved å øve på ett bord, med én mikrofon, og gjenta stegene til de sitter. Det finnes ingen snarvei, men du trenger heller ikke mye utstyr. Én mikrofon, ett bord og et par hodetelefoner holder i begynnelsen.

Sett mikrofonen opp, la en kollega snakke, still gain etter måleren, sett faderen til utgangspunktet, og kontroller rutingen til både hovedmiks og hodetelefoner. Legg så til en mikrofon om gangen og gjenta.

Det viktigste er ikke å huske alle knapper, men å huske rekkefølgen. Da kan du sette deg ned ved et bord du aldri har sett før og likevel finne frem, fordi hvert ledd i kjeden har en bestemt jobb. Ingen oppsett blir perfekt i alle lokaler, men en ryddig rekkefølge gir deg et godt utgangspunkt.

• Én mikrofon først, så flere
• Gain, fader, rutning i den rekkefølgen
• Skriv ned innstillingene du endte opp med