Sjekkliste før du bestemmer deg for separate lydspor
Før du velger å ta opp hvert signal på eget spor, er det noen praktiske spørsmål som bør avklares: lagring, kanaler, navn, backup og hvem som skal gjøre etterarbeidet.
Hvorfor spørsmålet kommer før utstyret
Mange bestemmer seg for separate lydspor sent, ofte mens de rigger. Da blir valget styrt av hva som tilfeldigvis er koblet til, ikke av hva arrangementet trenger. Jeg anbefaler at du tar beslutningen hjemme, med en sjekkliste foran deg, og ikke ved miksebordet ti minutter før sending.
Separate spor betyr at hver mikrofon og hver kilde tas opp for seg, slik at du kan justere nivå, fjerne støy og rette opp balansen etter arrangementet. Det gir deg en ekstra sikkerhet, men det koster også noe: mer lagring, mer oppmerksomhet under oppsettet og mer tid i etterarbeidet. Sjekklisten under hjelper deg å veie dette uten å gjette.
Gå gjennom punktene i rekkefølge. Hvis du må svare nei eller vet ikke på flere av dem, er det et tegn på at du bør avklare mer før du lover noen at lyden kan rettes opp etterpå.
Skal lyden redigeres etter arrangementet?
Det første spørsmålet er det enkleste: kommer noen til å åpne opptaket igjen? Hvis panelet bare sendes direkte og aldri brukes senere, er en ferdig miks ofte nok. Hvis opptaket skal klippes til en oppsummering, legges ut med undertekster eller brukes i en lengre versjon, er separate spor nesten alltid verdt innsatsen.
Tenk også på hvem som gjør jobben. Lyd som skal rettes opp av en annen enn deg selv, trenger spor som er navngitt og ryddige. En redaktør som får én sammenblandet fil, kan ikke løfte opp en deltaker som snakket stille, og kan ikke fjerne en knitring som bare satt på én mikrofon.
Skriv ned hva opptaket skal brukes til før du rigger. Det tar to minutter og gjør resten av sjekklisten mye lettere å svare på.
- Skal opptaket brukes etter sendingen?
- Er det en redaktør som tar over filene?
- Trenger du rene stemmer til undertekster?
Har du nok kanaler og lagringsplass?
Separate spor krever at opptaksenheten eller datamaskinen kan ta imot alle kanalene samtidig. Tell hvor mange mikrofoner og andre kilder du faktisk har, og sjekk at grensesnittet har plass til alle, pluss en reserve. Et panel med fire deltakere, en moderator og en avspilling fra datamaskin er allerede syv signaler.
Lagring glemmes ofte. Flerspors opptak tar mer plass enn en stereofil, og et arrangement på flere timer kan fylle en disk raskere enn du tror. Kontroller ledig plass før du begynner, og ha en ekstra disk eller et minnekort klart.
Sjekk også at maskinen klarer belastningen over tid. En test på ti minutter sier lite om hva som skjer etter to timer, så kjør gjerne en lengre prøve dagen før hvis det er mulig.
- Antall kanaler pluss minst én reserve
- Ledig diskplass for hele varigheten
- Ekstra medium hvis det første svikter
Er sporene navngitt slik at andre forstår dem?
Et opptak med åtte spor som heter Audio 1 til Audio 8 er nesten like vanskelig å bruke som ett sammenblandet spor. Bestem navnene før du starter: moderator, gjest 1, gjest 2, avspilling, rom. Samme navn bør stå på miksebordet, i opptaksprogrammet og i notatene dine.
Dette er ikke pedanteri. Den som åpner filene uke senere har ikke vært i rommet. Hun vet ikke hvem som satt til venstre, og hun kan ikke spørre deg midt i arbeidet. Navn er det eneste hun har å gå på.
Legg til en kort tekstfil sammen med opptaket som forklarer hvilket spor som er hvem, og hvilke mikrofoner som ble brukt. Det tar et minutt og sparer en ukes venting på svar.
Hva gjør du hvis opptaket feiler?
Separate spor beskytter deg mot dårlig balanse, men ikke mot at opptaket stopper. Tenk gjennom hva som skjer hvis programmet krasjer eller disken fylles. Har du et reserveopptak, for eksempel en stereomiks på et eget medium? Den kan være forskjellen mellom et brukbart arrangement og ingenting.
Bestem også hvem som følger med på opptaket under sendingen. Hvis operatøren er opptatt med å styre lyden, trenger noen andre å se at nivåene beveger seg og at opptaket fortsatt går. Det er lett å ta for gitt at opptaket virker, og først oppdage feilen når alt er over.
Gjør en kort prøve rett før start: si noen ord i hver mikrofon, stopp opptaket, spill det av og kontroller at alle sporene har lyd.
- Reserveopptak på eget medium
- Én person som overvåker opptaket
- Avspillingstest før sending
Hvem tar over, og hva trenger de?
Til slutt: hvem skal bruke sporene? Hvis du selv gjør etterarbeidet, kan du tåle litt mer kaos. Hvis det er en annen person, bør overleveringen være klar før arrangementet begynner. Avtal hvilket filformat og hvilken samplingsfrekvens som gjelder, så slipper dere å konvertere i etterkant.
Spør også om noe skal gjøres allerede under arrangementet. Noen operatører vil ha en egen miks i tillegg til sporene, andre vil bare ha rålyd. Det er bedre å spørre enn å anta.
Skriv overleveringen som en kort liste: hvor filene ligger, hva sporene heter, hvilke problemer du la merke til og hva du ikke fikk testet. Ærlighet om svakhetene er mer nyttig enn en glatt overlevering.
Separate lydspor er sjelden et dårlig valg, men det er heller ikke alltid nødvendig. Gå gjennom listen: bruken etter arrangementet, kanaler og lagring, navn, sikkerhetskopi og overlevering. Når du kan svare på alle, vet du at valget er gjort med åpne øyne. Ingen oppsett gir perfekt lyd i alle lokaler, men et gjennomtenkt opptak gir deg alltid noe å jobbe videre med.
Torbjørn Veum
Instruktør, mikrofoner og overleveringSpesialist på mikrofonvalg og plassering i panelsamtaler. Leder øvelsene i lydsjekk og overlevering.
Les også
-
To måter å sette opptaksnivå på: trygg margin eller høyt nivå
Vi sammenligner to vanlige tilnærminger til opptaksnivå ved live video, lavt med god headroom og høyt nær toppen, og forklarer hvilken vi anbefaler for paneler og bedriftsarrangementer.
-
Hvordan skal kanalene på miksebordet hete, så andre kan ta over?
Spørsmålet vi får oftest om kanalnavn: hvordan lager man en navnestandard som fungerer for andre enn deg selv? Her er svarene vi gir i kurset, med eksempler fra paneler.