Vanlige feil med opptaksnivåer og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser, er at inngangsforsterkningen stilles mens en tekniker sier «en, to, en, to» i rolig stemme. Når panelet så kommer i gang, ler en deltaker, løfter stemmen eller lener seg tett inntil mikrofonen, og signalet går i taket. Prøvesnakk gir et nivå som ikke sier noe om hvordan folk faktisk oppfører seg foran kamera.

Be heller hver deltaker lese et kort avsnitt i den stemmen de kommer til å bruke, og still forsterkningen på de sterkeste partiene. Det tar noen minutter ekstra per mikrofon, men du slipper å justere under sending. Noter nivåene i sjekklisten din, slik at operatøren som tar over, vet hva som var utgangspunktet og kan sammenligne.

• Be om normal taletone, ikke hviskende prøvesnakk
• Still inn på de sterkeste partiene, ikke gjennomsnittet
• Skriv ned forsterkningen per kanal

Klipping skjer når signalet overstiger det systemet kan gjengi. Digital klipping er hard og kan ikke fjernes i etterkant. Mange stiller derfor nivået så tett under null at selv et lite latterutbrudd fører til forvrengning, og det oppdages først når opptaket spilles av på kontoret dagen etter.

Gi deg selv luft. For tale er det vanlig å la de sterkeste toppene ligge et godt stykke under maksimum, slik at uforutsette øyeblikk fortsatt får plass. Det riktige målet avhenger av utstyret og hvordan opptaket skal brukes, så avklar det med den som skal redigere. Husk at lyd som er litt for svak, nesten alltid er enklere å redde enn lyd som er klippet.

• Ikke jag mot null på meteret
• La toppene ha god margin ned fra maksimum
• Avklar målnivå med den som redigerer

Den motsatte feilen er mer sjelden å merke i øyeblikket, men like irriterende senere. Hvis forsterkningen står for lavt, må lyden løftes i etterarbeid, og da løftes også susing fra mikrofonforsterkere, ventilasjon og rommet. Resultatet er tale som drukner i bakgrunnsstøy.

Mange kompenserer ved å skru opp mikrofonvolumet i programvaren eller på utgangen, men det hjelper ikke. Støygulvet er allerede fanget. Løsningen er å få nok signal inn ved kilden: rett mikrofonplassering, riktig avstand og tilstrekkelig inngangsforsterkning. Lytt også i hodetelefoner mens du justerer, så du hører susingen før den havner på opptaket.

Flere nivåfeil har ikke med forsterkningen å gjøre. En kondensatormikrofon uten fantomstrøm gir nesten ingenting. En kanal står med dempeknapp aktiv. En kabel er løs. Og så er det bruken av innebygde kompressorer eller filtre som noen satte på under en tidligere jobb og glemte å slå av.

Gå gjennom hver kanal fra mikrofon til opptak i samme rekkefølge hver gang: kilde, kabel, inngang, forsterkning, filter, rutning og meter. En fast rutine fanger de fleste feil før publikum kommer. Merk også kanalene tydelig, slik at feilsøking går raskt hvis noe likevel skjer midt i arrangementet.

• Sjekk fantomstrøm på kondensatormikrofoner
• Slå av filtre og dempere som ikke skal brukes
• Følg signalveien i fast rekkefølge

Et meter viser tall, ikke kvalitet. Det forteller ikke om en deltaker puster hørbart inn i mikrofonen, om en projektor summer eller om en annen mikrofon plukker opp samme stemme litt forsinket og gir hul klang. Alt dette kan se helt fint ut på skjermen.

Bruk derfor ørene sammen med øynene. Lytt på hver kanal alene og deretter i miksen, med hodetelefoner som lukker ute romlyd. Be gjerne en kollega høre på et utdrag fra opptaket på et annet avspillingssted. Det du hører under sjekken, avgjør mer enn det du ser, og meteret er best brukt som et sikkerhetsnett.

Selv med god forberedelse kan et signal bli for sterkt: noen roper, en mikrofon tråkkes på, en trådløs sender går tom. Uten plan blir reaksjonen å rykke nivåene vilkårlig ned, og man mister hele balansen i panelet.

Bestem på forhånd hvem som justerer hva, og hvor mye. Hold en reserve av nivå på hovedutgangen i stedet for å røre alle kanaler. Hvis opptaket skjer på separate spor, kan mye rettes opp i etterkant, men bare hvis hvert spor er rent nok til å jobbe med. Avtal også hva overleveringen til operatøren skal inneholde om nivåer.

• Avtal hvem som har hånden på faderne
• Rør hovedutgangen før enkeltkanaler
• Dokumenter utgangsnivåene i overleveringen