Flere mikrofoner i panel: slik går du fra plan til ferdig oppsett

I første del av denne gjennomgangen handlet det om å velge mikrofoner og finne plassering. Her tar vi neste steg: hva som skjer når mikrofonene faktisk står på bordet, deltakerne har satt seg, og sendingen nærmer seg. Det er der de fleste problemene dukker opp, og det er derfor kurset bruker mye tid på øvelser med levende mennesker i stedet for bare teori.

I øvelsene setter deltakerne opp et panel med fire til seks plasser. Hver deltaker kobler sin egen mikrofon, navngir kanalen og tester nivået sammen med en som snakker. Instruktøren går rundt og lytter, ikke bare på hodetelefoner, men også i rommet, for å høre hvordan lyden oppfører seg der publikum sitter.

Målet er ikke perfekt lyd i alle lokaler. Rom har ulik akustikk, og noen er rett og slett vanskelige. Målet er at du har en rekkefølge å jobbe etter, slik at du finner årsaken raskt når noe høres galt ut.

Den enkleste måten å få bedre lyd på er å flytte mikrofonen, ikke å dreie på knotten. En deltaker som sitter for langt unna får lav stemme og mye romlyd. En som sitter for nært får smell fra p- og b-lyder. I kurset øver vi på å finne en avstand som fungerer for de fleste, og å si det høflig til deltakerne før de går på.

Vinkelen betyr også mye. Peker mikrofonen mot munnen i stedet for rett inn i den, blir lyden roligere. Peker den mot en høyttaler eller en nabo, plukker den opp mer enn den skal. Vi går gjennom hvordan mikrofonens retningsmønster henger sammen med hvor den bør stå.

Instruktør Torbjørn Veum viser også hvordan du markerer plassene på bordet, slik at en deltaker som skifter plass midt i samtalen ikke ødelegger oppsettet.

• Mål avstanden med en håndbredde som utgangspunkt
• Pek mikrofonen mot munnen, ikke rett inn i den
• Merk plassene på bordet med tape

Når flere mikrofoner står tett, fanger hver av dem også stemmene til naboene. Resultatet er en hul, noe forsinket lyd som kalles fasing, og som er lett å overse mens du står midt i oppsettet. Vi lærer deg å høre etter det, og å skru ned mikrofoner som ikke brukes akkurat nå.

En tommelfingerregel vi bruker i øvelsene: jo flere åpne mikrofoner, jo mer rom for problemer. Hvis bare to av seks snakker, skal de fire andre ligge lavt i miksen. Det krever at noen følger med på samtalen, og derfor snakker vi mye om arbeidsfordelingen mellom den som setter opp og den som styrer lyden under sendingen.

Vi viser også hvordan du bruker avstandsregelen mellom mikrofoner, slik at de ikke plukker opp hverandres stemmer unødvendig.

Hver mikrofon trenger sitt eget nivå. En rolig deltaker og en som snakker høyt kan ikke ligge på samme innstilling. Vi går gjennom hvordan du ber hver person snakke som de vil gjøre under sendingen, og stiller forsterkningen etter det, ikke etter en prøvesetning som «en, to, en, to».

Etterpå justerer du i miksen, men ikke for å rette opp en dårlig inngangsforsterkning. Det er en vanlig feil: signalet kommer inn for svakt, og løsningen blir å dra opp hele kanalen, sammen med all støyen. Kurset viser hvordan du lytter og leser nivåmålerne samtidig.

Vi anbefaler å la det være litt luft i toppen, slik at en deltaker som blir engasjert ikke knitrer. Hvor mye luft som er nok, avhenger av mikrofonen og rommet, og du får øve på å vurdere det selv.

• Test nivået mens deltakeren snakker naturlig
• Gi hver kanal egen forsterkning
• La det være luft til når noen hever stemmen

Hodetelefoner er verktøyet som avslører det høyttaleren i rommet skjuler. Du hører vindstøy, brum, knitring fra et dårlig kontaktpunkt og forskjeller mellom to mikrofoner. Vi bruker dem hele tiden i øvelsene, også når alt høres bra ut, for å bygge opp en vane.

Det er lett å stole for mye på målerne. En kanal kan se fin ut og likevel låte dårlig. Motsatt kan en kanal med høyt nivå være helt i orden. Ørene og målerne sammen gir det beste bildet, og hodetelefonene hjelper deg å kjenne igjen hva som er normalt.

Marit Lundeby viser hvordan du sjekker hver kanal alene før du tar den inn i miksen, og hvordan du bytter mellom å lytte på enkeltkanaler og på hele sendingen.

Etter øvelsene sitter deltakerne igjen med en fast rekkefølge: velg mikrofon, plasser, koble, navngi, still inn, lytt, finjuster. Den passer for et lite panel i et møterom og for en større scene, selv om detaljene varierer fra lokale til lokale.

Vi lover ikke at lyden blir like god overalt. Et rom med mye ekko eller støy fra ventilasjon setter grenser, og det er ærligere å si det enn å skjule det. Det du får, er en metode som hjelper deg å se hva som kan forbedres og hva som må aksepteres.

Det er også derfor kurset ender med en overlevering. Den som skal styre lyden under arrangementet trenger å vite hva du har gjort, hva du har sett, og hvor du ville sett etter først hvis noe går galt.