Vanlige feil i kanalnavn, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er at kanalene får navn som bare forstås av personen som satte opp bordet. «Mic 3», «Gjest» eller «Han med skjegget» fungerer i øyeblikket, men ikke når en annen operatør skal ta over femten minutter før sending. Navnet må si noe om kilden, ikke om hvem som tilfeldigvis står der i dag.

I praksis ser vi dette ofte på paneler der deltakerne bytter plass i siste liten. Hvis kanalen heter etter personen, må alle navn endres når stolene flyttes. Hvis kanalen heter etter plassen, for eksempel «Panel 2», står navnet fast, og det er bare lappen på bordet som skifter.

Skriv navnene slik at en kollega som aldri har sett rigget, kan lese seg til hva hver kanal er koblet til. Det er den enkle testen vi bruker i kurset: kan en annen peke på riktig mikrofon uten å spørre deg?

• Navngi etter funksjon og plass, ikke etter person
• Unngå interne kallenavn og forkortelser ingen andre kjenner
• La en kollega lese kanalene og peke på kildene

En annen feil er at kanalrekkefølgen på miksebordet ikke stemmer med rekkefølgen i opptaksprogrammet eller på stagebox. Da blir det vanskelig å følge et signal fra mikrofon til opptak, og feilsøking tar langt mer tid enn nødvendig. Når lyden knitrer på kanal 6, må du raskt vite hvilken kabel og hvilket spor det gjelder.

Vi anbefaler å bestemme rekkefølgen før noe kobles opp, og å holde den lik hele veien. Mikrofoner i panelet først, deretter tilspilling og datamaskinlyd, til slutt reservekilder. Samme nummer på bordet, i stagebox-listen og i sporene gjør at du kan lese av feilen i stedet for å gjette.

Sett opp en liten tabell på papir med kanalnummer, navn, kilde og kabelmerking. Den tar ti minutter å lage og sparer mye tid den dagen noe slutter å virke under oppsettet.

Mange lager nye navn for hver jobb, og resultatet er at ingen kjenner igjen oppsettet fra gang til gang. Én gang heter kanalen «Moderator», neste gang «Mod», så «Leder». Det gjør det vanskelig å gjenbruke oppsett, og det gjør overlevering til en annen operatør unødvendig tung.

En fast navnestandard løser dette. Velg et mønster og hold deg til det: type og nummer først, så eventuell plassering. For eksempel «Panel 1», «Panel 2», «Moderator», «Lyd PC», «Reserve». Korte navn passer også bedre i displayet på digitale bord, der plassen ofte er begrenset til åtte til ti tegn.

Standarden trenger ikke være avansert. Det viktige er at den er skrevet ned, at hele teamet bruker den, og at den fungerer like godt på en liten bedriftssending som på et større panel med mange deltakere.

• Bruk samme ord for samme kilde på alle jobber
• Hold navnene korte nok til å passe i bordets display
• Skriv standarden ned og del den med de du jobber med

Selv med gode navn oppstår det feil når noe endres underveis uten at navnene følger med. En mikrofon byttes ut fordi den brummer, en deltaker flytter seg, eller en reservekilde tas i bruk. Hvis kanalnavnet fortsatt viser den gamle situasjonen, blir det neste menneske som åpner bordet lurt.

Gjør det til en vane å oppdatere navnet i samme øyeblikk som du endrer koblingen. Det høres selvsagt ut, men det er her mange feil sniker seg inn, særlig når det haster før sending. Hvis du må bytte noe i siste liten, ta tretti sekunder på å rette både bordet og lappen.

Ved overlevering gjennomgår du kanalene sammen med operatøren, fra topp til bunn. Si høyt hva hver kanal er, og la operatøren bekrefte. Avvik oppdages da mens det fortsatt er tid til å rette dem, ikke under sendingen.

Navnene på bordet hjelper lite hvis utstyret rundt ikke er merket på samme måte. Mikrofonene, kablene og stageboxen bør ha lapper med samme navn som kanalen. Teip og tusj er billig, og gjør at du finner riktig kabel uten å følge den gjennom hele rigget.

I opptaksprogrammet bør sporene ha samme navn som kanalene på bordet. Når noen skal redigere lyden i etterkant, er det en stor fordel å slippe å finne ut hvilket spor som var hvem. Navnet følger da signalet fra mikrofon til ferdig fil.

Husk også å fjerne gamle lapper før en ny jobb. En kabel merket «Panel 3» som nå brukes til noe annet, er en feilkilde som er lett å unngå. Et lite rydderunde før oppsett er en del av jobben, ikke noe ekstra.

• Samme navn på mikrofon, kabel, bord og opptaksspor
• Fjern gamle lapper før hvert oppsett
• Bruk teip som tåler å bli flyttet og skrevet på

Før lydsjekken kan du gå gjennom en kort kontroll. Er alle kanaler navngitt? Stemmer rekkefølgen med listen? Er navnene lesbare i displayet? Er fysisk utstyr merket likt? Hvis svaret er ja på alle fire, har du kommet langt i å gjøre oppsettet forståelig for andre.

Kontrollen tar få minutter, men fanger de fleste feilene vi har beskrevet her. Den gir også en praktisk fordel: du slipper å forklare oppsettet muntlig, fordi bordet forteller det selv. Det er særlig verdifullt når operatøren som tar over, ikke var med på rigging.

Ingen navnestandard gjør alle venues like enkle. Lokaler, utstyr og tid varierer, og det kan alltid dukke opp noe uventet. Men et ryddig navnesystem gir deg et godt utgangspunkt, og det gjør feilsøking raskere når noe likevel skjer.